Femten år senere har Utøya blitt en arena for å engasjere, lære og minne. Som reisemål har Utøya stått øverst på ønskelisten for Vesterålen ungdomsråd. Wergelandssenteret arrangerer nemlig demokrativerksted som skal inspirere og engasjere ungdom til å fremme demokratiske verdier i samfunnet. Et prinsipp som Vesterålen ungdomsråd er bygd på.
Vi skal nå ta deg med på den litt spesielle reisen til Utøya. En tur som vi alltid kommer til å huske, og ønsker å dele med flere.
Natt til fredags morgen 9. oktober var det åtte trøtte og forventningsfulle ungdom + koordinator fra Vesterålen som satte kursen mot Oslo. Vi skulle rekke tidligflyet fra Evenes kl 06.30 for å møte opp i Oslo sentrum fredag morgen.
Da vi om sider møtte opp på Wergelandssenteret sine lokaler i Oslo, møtte vi Hå ungdomsråd fra Jæren. En utadvent gjeng. Snakker litt rett ut fra levra slik som oss fra Vesterålen. Litt kommunikasjonsproblemer oss mellom språkmessig, men er det noe vi har til felles, så er det at både ungdom fra Vesterålen og Jæren har dialekter som er breie.
Fra Oslo tok vi en 45 minutters busstur til kaien, hvor man tar båt ut til Utøya. Mange husker, eller har sett bilder da de rammede fra 22. juli 2011 ankom kaien på fastlandet. Den samme kaien stod vi nå og ventet på at MS Torbjørn skulle ta oss med over det lille stykket over til Utøya.
Ombord i båten gikk vi, og på ett svipp var vi fremme på Utøya.
I nydelig høstvær med gule og oransje blader på trærne, ble vi innkvartert på skolestua, hvor vi skulle sove. Skolestua er kjent for å være et sted hvor det var mange som overlevde den mørke julidagen i 2011. Det var ingen av dem som gjemte seg inne på skolestua som ble drept. På Utøya sier man da at det er et nøytralt område.
Da vi hadde funnet oss til rette, skulle vi på omvisning på øya. Vi fikk høre og se mange historier fra Utøya. Tidligere var det en rikmann som eide hele øya, men ble senere gitt i gave til fagbevegelsen og AUF. Deretter har øya blitt brukt av arbeiderbevegelsen, frivillige og religiøse organisasjoner, samt miljøbevegelsen med flere.
Vi hadde hørt at det var fint på øya, men at den var så idyllisk, var det flere av oss som ikke hadde trodd. Og da kan vi nevne kjærlighetsstien, hovedhuset, teltplassen og verditreet. Midt på teltplassen står det en stor furu som kalles for verditreet. Under treet henger det mange lapper som er skrevet av ungdom. Et viktig bidrag for å minnes 22. juli, men også et bidrag til å engasjere og lære.
På omvisningen gikk vi innom Hegnhuset som er et minne- og læringssenter.
Hegnhuset består av 69 søyler som symboliserer de drepte på Utøya og 495 trespiler som symboliserer de overlevende. Hegnhuset er bygd rundt den gamle cafebygningen, for å vise de fysiske sporene etter 22. juli.
Inne på Hegnhuset kommer frysningene. Trykk i hodet og tårene som presser på. En utstilling av tekstmeldinger mellom ungdom og foreldre. På ett tidspunkt stoppet tekstmeldingene. Meldingen fra mor eller far, ble stående ubesvart.
Videre kunne man se skuddhull i veggene. Inntørkede røde roser som lå på ulike steder inne i cafebygget. Bilder av ungdom som ble drept fordi de engasjerte seg.
Helt grusomt. Sterkt. Men likevel så viktig å se.
Å utføre et angrep på et ungdomsparti er brutalt. Det er også et angrep på totalt 77 enkeltmennesker, og et angrep på vår felles stemme.Et angrep som vi skal ta på høyeste alvor. En hendelse som vi må lære av.
Og med omvisingen ferskt i minne skulle vi dermed starte med helgens demokrativerksted. Et verksted som skal gi ungdomsrådene verktøy til å løfte stemmen sin, diskutere og ikke minst tåle å være uenige, men saklige.
Time etter time, gjennom hele helgen har ungdomsrådene fra Vesterålen og Hå vært påskrudd. Wergelandssenteret leverte opplegg etter opplegg, med mål om å styrke ungdommene sin politiske mestringstro. Det vil si troen på at ungdommens engasjement har reell betydning.
I løpet av helgen ble det også sett Viking-brann-kamp, spilt fotballkamp på fotballbanen, talentshow på kveldstid, mye spill, prat og alt og ingenting. Akkurat slik en tur med ungdom på Utøya skal og bør være. Det har vært noen fantastiske dager i lag med Hå ungdomsråd og Wergelandssenteret.
Vi avsluttet oppholdet på Utøya med å henge opp våre egne ord på verditreet, før vi oppsummerte demokrativerkstedet i Hegnhuset.
Siste setningen som ble opplest inne i Hegnhuset var “Hei hei, på tide å stå opp og endre verden”, før vi igjen gikk gjennom cafebygget med skuddhull og tørkede roser.
En sterk avslutning.
Nå går turen tilbake til Vesterålen og vi kjenner på en stor takknemlighet for hva vi har opplevd. Vi skal aldri tie og aldri glemme. Vi skal ut og endre verden!
Tusen takk for turen!
