Uttalelse vedrørende fylkesrådets forslag til økonomiplan og budsjett

Vesterålen regionråds AU vedtok i møte 27.11.2019 følgende uttalelse:
Uttalelse fra Vesterålen regionråds AU vedrørende fylkesrådets forslag til økonomiplan 2020–2023 og budsjett 2020.

02.12.201909:14 Vesterålen regionråd

Vesterålen er en region med mange utfordringer og mange muligheter. Situasjonsbeskrivelsen for regionen er lav og negativ befolkningsvekst, lav andel høyere utdanning, samt økende andel eldre. Vi er også en region med mange naturressurser, men vi mangler mennesker til å fullt ut kunne utnytte de mulighetene dette gir. Regionen er ikke alene om disse utfordringene. SSB melder at Nordland har i siste kvartal i år hatt den dårligste befolkningsveksten på 20 år. Som konjunkturbarometret for Nord-Norge påpeker kan den demografiske trenden også sette et tak for næringsutviklingen i regionen. Dersom denne utviklingen ikke snus vil de utfordringene vi har bli større, spesielt for distriktskommuner, uten mulighet til å benytte oss av mulighetene som finnes her for å kunne skape verdier av nasjonal betydning.

Fylkesrådet peker i sin politiske plattform på at de vil legge til rette for vekst og utvikling i alle deler av fylket, by og bygd. En øking i befolkningen skal nås gjennom å gjøre det attraktivt for familien at ungdom velger å bli boende. Det ytres et ønske om å samarbeide tett med kommuner og lokalsamfunn i arbeidet for økt tilflytting og behov for arbeidskraft. De videregående skolene skal styrkes som regionale utviklingsmotorer. Dette er alle punkter som Vesterålen regionråd støtter opp om. Unge mennesker er den viktigste ressursen for fremtidig bosetting og utvikling i landsdelen.

Det er derfor med overraskelse og skuffelse vi registrerer at Fylkesrådets forslag til økonomiplan 2020–2023 og budsjett 2020 legger opp til flere kutt som strider imot disse målene, og som vil ha en betydelig negativ effekt for Vesterålen.
Tre av disse kuttene vil vi dra frem spesielt:

1. Fylkeskommunalt tilskudd til regionalt kultursamarbeid
Viser til fylkesrådets forslag til økonomiplan 2020–2023 og budsjett 2020, om å avvikle
tilskuddet på kr 210.000 til regionalt kultursamarbeid i Vesterålen fra 2020.
Siden starten av Kultursamarbeidet i Vesterålen i 1983, har Nordland fylkeskommune
bidratt med tilskudd til samarbeidet. Først med støtte i Kultursamarbeidets
forsøksperiode, deretter som tilskuddsordning for regionale kulturprosjekter fram til
2006. Da fylkeskommunen i 2006 vedtok å avvikle ordningen, ble det enighet om å
videreføre en ordning for Vesterålen som har et fast regionalt kultursekretariat. Det ble derfor etablert en kulturavtale etter mønster av partnerskapsavtalen fra 2007. Denne
avtalen gjelder fortsatt i 2019, og er på kr 210.000 årlig fra 2020. Grunnlaget for det
regionale kultursamarbeidet i Vesterålen, har siden starten vært å utvikle og samarbeide
om kulturprosjekter den enkelte kommune er for liten til å gjennomføre alene.

Det fylkeskommunale tilskuddet har vært avgjørende for utvikling av nye
kulturprosjekter. I en startfase i et prosjekt, er det utfordrende å skaffe andre eksterne
midler, så det fylkeskommunale tilskuddet har vært helt nødvendig starthjelp til
prosjekter som senere har fått annen finansiering. Tilskuddet har også gått til
kulturprosjekter som ikke har falt inn under noen andre tilskuddsordninger, men som
likevel har hatt betydning for regionen samlet og for enkeltkommuner. Ved bortfall av
tilskuddet til regionalt kultursamarbeid, vil Kultursamarbeidet i Vesterålen sin mulighet
for å utvikle nye kulturprosjekter reduseres betydelig.

Kultursamarbeidet i Vesterålen har vært og er en suksesshistorie, og som både nasjonalt
og internasjonalt har fått stor anerkjennelse. Årsaken til suksessen er flere, men det er
ikke tvil om at organisering av arbeidet gjennom samarbeidet mellom Vesterålen og
Nordland fylkeskommune har vært helt avgjørende. Vesterålen regionråd mener at
bortfall av det fylkeskommunale tilskuddet vil bety starten på en nedbygging av
Kultursamarbeidet i Vesterålen.

I Fylkesrådets politiske plattform 2019–2023 påpekes det at kultur skal være
tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor i fylket man bor.

Nordland fylkeskommunes kulturstrategi har barn og unge som gjennomgående
perspektiv. Dette er en gruppe som vil kunne bli direkte berørt av salderingen som
foreslås.

Kultur bidrar til å skape bolyst og attraktive lokalsamfunn. Vesterålen regionråd
forventer derfor at tilskuddet videreføres for perioden 2020–2023.

2. Bortfall av tilskudd til NordNorsk Reiseliv
Viser til fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2020–2023 og budsjett 2020, om å
avvikle tilskuddet på kr 9.500.000 til NordNorsk Reiseliv.

I Fylkesrådets politiske plattform 2019–2023 påpekes det at reiselivsnæringen er en av
verdens raskest voksende næringer, en vekst Nordland har gode forutsetninger for å ta
del i. Det er også et ønske at næringen skal skape større verdier lokalt.

Vesterålen som reisemål er en av destinasjonene i Nord-Norge med sterkest prosentvis
vekst. Næringen er nest størst i Vesterålen etter fiskeri. NordNorsk Reiseliv er et
næringspolitisk virkemiddel for en av landsdelens viktigste næringer. NordNorsk
Reiseliv er en viktig samarbeidspartner som blant annet bidrar med kompetanse og
ressurser for hele Nord-Norge.

Presse- og salgsturer til Vesterålen er noe av det viktigste arbeidet som gjøres for å
markedsføre regionen og selge reiselivsprodukter. Her bidrar NordNorsk Reiseliv
økonomisk, i tillegg til å kvalitetssikre leveransen fra inn og utland. I tillegg utvikles det
verktøy for markedssegmentering, kurs for kompetanseheving og et viktig
nettverksarbeid for å nevne noen av leveransene til Vesterålen.

Flere destinasjonsselskaper har felles utfordringer, og det er behov for et overordnet og
samlende organ for å løse disse sammen med destinasjonsselskapene.

Vesterålen regionråd forventer at støtten til NordNorsk Reiseliv videreføres.

3. Forslag til kutt i videregående skoletilbud i Vesterålen
Viser til fylkesrådets forslag til økonomiplan 2020–2023 og budsjett 2020, om å
redusere tilbudet innen videregående skoler i Vesterålen, samt sak «Endringer i
tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland skoleåret 2020–2021.»

Vesterålen regionråd ønsker å poengtere viktigheten av å ha utdanningsløp knyttet til
den største primærnæringen i regionen, fiskeri og havbruk. Over 50 % av all hvitfisk
som landes i Nordland, landes i Vesterålen. Sammen med Lofoten er beregnet verdi for
sjømatnæringen på ca 9,2 milliarder kroner i 2017. Veserålen regionråd slutter seg til
vedtaket om å videreføre vg2 fiske og fangst og akvakultur i regionen. Det ansees også
som meget positivt at idrettsfag videreføres.

Fylkesrådet skriver i sin politiske plattform at Nordland skal være ungdommens fylke,
og at man har som mål at flest mulig skal få tilbud om videregående opplæring av god
faglig kvalitet nær der de bor. Det vises videre til viktigheten av å ha en god balanse
mellom yrkesfag og studieforberedende fag, samt å tilpasse videregående opplæring til
arbeids- og næringslivets behov. Det er vanskelig å se hvordan dette samstemmer med
de kutt som foreslås i Vesterålen.

Det er for tiden stor utbygging innenfor hotellbransjen i regionen, noe som gir et økt
behov for arbeidstakere utdannet innen restaurant- og matfag. Landbruk er en sentral
næring i Nordland og Vesterålen, og ifølge SSB er det i Nordland kraftig vekst i
sysselsetting innen primærnæringene. Nordland er det desidert største jordbruksfylket i
landsdelen og står for om lag tre fjerdedeler av alle leveranser til slakteriene i nord.
Videregåendeskolens samfunnsansvar som regional utviklingsaktør til beste for
regionens ungdom forutsetter at tilbudsvifta ikke reduseres ytterligere.

Skolene melder om at linjene har et nært samarbeid med næringslivet i regionen, noe
som underbygger at utdanningene som tilbys er relevante for næringslivet i regionen.
Det er avgjørende for regionalt næringsliv som ønsker være leverandører til offentlig
sektor at de har tilgang til lærlinger, dette kan best oppnås med at disse får sin utdanning
i regionen.

Vesterålen regionråd forventer at det ikke kuttes i det videregående skoletilbudet i
regionen før man har gjennomført en prosess som viser næringslivets og regionens
totale behov for tilpasset utdanning.

Konklusjon
Som det står skrevet i Fylkesrådets økonomiplan har fylkeskommunene et distrikts- og
regionalpolitisk oppdrag fra Stortinget. I oppdraget ligger et ansvar for å fremme en helhetlig
regional utvikling, opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og ta i bruk regionale og
naturgitte ressurser for størst mulig nasjonal verdiskaping. For Vesterålen vil de foreslåtte kuttene ha motsatt effekt. I tillegg til ringvirkningene pekt på over vil de kunne ha den direkte konsekvens at flere arbeidsplasser vil måtte legges ned.

Vesterålen regionråd ber derfor at de foreslåtte kutt utsettes i påvente av prosess i 2020.

Trym Ivar Bergsmo